Den nye tolkningsuttalelsen fra departementet omhandler engangsutgifter i forbindelse med endringer i pensjonsordninger, slik blant annet PBL har gjennomført i sitt tariffområde.
– Når de samme kostnadene regnskapsføres som pensjonskostnader i kommunene, bør det være åpenbart at det også er pensjonskostnader når private barnehager har dem, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
KD: Anses ikke som pensjonsutgifter
I forbindelse med behandling av søknader om dekning av pensjonskostnader over 10 prosent, har Kunnskapsdepartementet nylig gitt en uttalelse med tolkning av regelverket.
Der konkluderer departementet med at engangskostnader knyttet til omlegging av pensjonsordninger i private barnehager ikke er å regne som pensjonsutgifter:
«Etter departementets vurdering er kjerneområdet for «pensjonsutgifter» de løpende pensjonsinnbetalingene. Engangskostnader i form av administrasjons- og forvaltningsutgifter som oppstår i forbindelse med inngåelse av ny pensjonsavtale, knytter seg ikke direkte til de løpende pensjonsutgiftene, men er en variabel utgift som etter departementets vurdering ikke kan anses som pensjonsutgifter etter forskriften § 4 og § 4a.»
Forskjellsbehandling
I et brev til Kunnskapsdepartementet ber PBL revurdere sin uttalelse.
«Engangsutgiftene påløpes og finansieres altså i kommunene (og kommunale barnehager) og det regnskapsføres som «pensjonsutgift». Utgiftene betales imidlertid løpende og utgiften holdes utenfor kommunenes satsgrunnlag når kommunene beregner driftstilskuddssatser (og pensjonstilskudd) til private barnehager. Det å ikke finansiere denne type utgift i private barnehager, bare fordi de påløper som en engangsutgift og ikke løpende utgift, vil slik PBL vurderer det innebære forskjellsbehandling av kommunale og private barnehager», skriver PBL.
I brevet viser PBL også til den ikke rettskraftige dommen i Oslo tingrett fra mars i år, der det heter: «Om engangskostnader holdes utenfor, vil det utgjøre en hindring for de private barnehagene i arbeidet med å sikre sine ansatte gode og tidstilpassede pensjonsvilkår. De kommunale barnehagene møter ikke slike hindringer.»
Lovpålagte kostnader
Da pensjonsordningen i PBLs tariffområde ble reforhandlet og endret fra ytelsesordning til hybridpensjon i 2019, fikk barnehagene en engangskostnad som totalt beløp seg til mellom 350 og 400 millioner kroner.
For at pensjonen som er oppspart ikke skal spises opp av prisstigning, må verdiene forvaltes frem til den ansatte begynner å ta ut pensjon. Denne forvaltningen er ikke gratis.
Får ti prosent – kan søke om mer
Om engangskostnader regnes som pensjonskostnader eller ikke, har betydning for økonomien i mange private barnehager.
Private barnehager får i dag, innbakt i driftstilskuddet, et pensjonspåslag på 10 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunale barnehager. Barnehager som har høyere pensjonsutgifter enn dette, kan søke kommunen om å få det dekket, begrenset oppad til pensjonsutgiftene per årsverk i kommunens egne barnehager.
I «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» heter det:
«Har den private ordinære barnehagen pensjonsavtale inngått før 1. januar 2019 og høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom pensjonspåslaget, har den private ordinære barnehagen etter søknad til kommunen krav på å få dekket sine pensjonsutgifter.»
PBL-barnehager holdt utenfor
Skjæringsdatoen 1. januar 2019 har vist seg å bli et vesentlig problem for barnehagene i PBLs tariffområde. I mange kommuner får de i dag ikke dekket sine reelle pensjonsutgifter ut over pensjonspåslaget.
PBL har hatt pensjonsavtale med fagforeningene i sektoren siden 1997. I 2019, noen måneder etter skjæringsdatoen i forskriften, ble den reforhandlet.
– Den reforhandlede avtalen sikrer konkurransedyktige pensjonsordninger også fremover, men til en kostnad som over tid er lavere enn den ville blitt dersom vi hadde stått i ytelsespensjonsordningen. Likevel blir barnehagene «straffet» som om de har tegnet dyrere avtaler og forsøkt å sende regningen til kommunen, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Viktig for barnehagene
Oslo Tingrett konkluderte i mars i år med at skjæringsdatoen i forskriften er i strid med det lovfestede likebehandlingsprinsippet. I dommen fikk tre PBL-barnehager medhold i at de ikke kan holdes utenfor søknadsordningen på dette grunnlaget.
Staten, ved Kunnskapsdepartementet, har anket dommen. Men ettersom anken av tingrettsdommen er satt på vent, kan det ta lang tid før spørsmålet er endelig avklart.
– Det er likevel viktig at departementet snur i spørsmålet om engangsutgifter allerede nå. Dels fordi det er en del kommuner som tar mål av seg å likebehandle private og kommunale barnehager, og som derfor dekker reelle pensjonsutgifter etter søknad – uavhengig av skjæringsdato. Og dels dersom vi, mens vi venter på ankesaken, får en politisk løsning på problemene med søknadsordningen. Skulle det skje, er det viktig at alle reelle pensjonsutgifter kan inngå i søknadene, og at ikke noe blir holdt utenom på feilaktig grunnlag, sier Jørn-Tommy Schjelderup.