Hva er kunstig intelligens (KI) og hva kan det brukes til i barnehagen?
Kunstig intelligens er på kort tid blitt en del av arbeidshverdagen i mange virksomheter. Her får du en kort innføring i hva KI er, hvilke typer KI du møter, hva teknologien kan brukes til og hvor du bør være varsom.
KI kan hjelpe oss med alt fra å skrive og oppsummere tekst til å finne mønstre i store mengder informasjon eller utføre oppgaver på våre vegne. KI er et samlebegrep for ulike teknologier. For å bruke KI godt må vi forstå litt av hva teknologien kan gjøre, hva den ikke kan gjøre og når det er nyttig å bruke den.
Kort forklart: Hva er KI?
Kunstig intelligens er en samlebetegnelse for datasystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Kunstig intelligens kan for eksempel:
tolke og lage tekst
gjenkjenne bilder og mønstre
analysere store mengder informasjon
foreslå eller forutsi noe basert på data
lage video, bilder, lyd og annet innhold
i noen tilfeller utføre oppgaver på egen hånd
Den viktigste forskjellen fra tradisjonelle dataprogrammer ligger i hvordan systemene er laget. I et vanlig dataprogram har mennesker bestemt reglene på forhånd: hvis dette skjer, skal programmet gjøre dette. Moderne KI-systemer lærer i stedet mønstre fra store mengder data. Det gjør dem i stand til å håndtere mer sammensatte oppgaver, men det betyr samtidig at resultatene ikke alltid er like forutsigbare. Derfor må vi vurdere svar og forslag fra KI kritisk.
En vanlig misforståelse er at KI-tjenesten «lærer» av deg. Selve modellen endres ikke av samtalen din. Men innenfor én samtale bruker den alt du har skrevet tidligere, mange tjenester har egne minnefunksjoner som husker opplysninger mellom samtaler, og det du skriver inn kan bli lagret og brukt til å forbedre tjenesten. Hva som gjelder, avhenger av vilkårene og det er en av grunnene til at barnehagen bør vite hvilke tjenester som er godkjent for bruk.
Det finnes ulike former for KI
Når vi snakker om KI, tenker mange først og fremst på ChatGPT og lignende tjenester. Men generativ KI er bare én form for kunstig intelligens.
En enkel måte å sortere dette på er å dele KI inn i tre hovedgrupper. Inndelingen er en forenkling og gruppene overlapper, og ett verktøy kan høre til flere av dem.
Generativ KI – lager nytt innhold
Generativ KI lager nytt innhold basert på det du ber om. ChatGPT, Microsoft Copilot, Claude og ulike bildegeneratorer er eksempler på slike tjenester. De bygger på såkalte språkmodeller, og kan blant annet lage tekst, bilder, lyd, video og programkode.
Generativ KI «vet» ikke om det den skriver, er riktig. Den lager svar basert på mønstre den har lært. Derfor kan den gi feil informasjon på en svært overbevisende måte – for eksempel oppdiktede kilder, sitater eller lovhenvisninger. Fenomenet kalles ofte hallusinasjon, og det forsvinner ikke helt selv om tjenesten søker på nett og oppgir lenker.
Tenk på generativ KI som en assistent, ikke som en fasit.
Prediktiv KI – finner mønstre og lager prognoser
Prediktiv KI analyserer data for å forutsi hva som kan komme til å skje, eller for å plassere informasjon i kategorier. Den kan for eksempel brukes til å oppdage uvanlige mønstre, beregne sannsynligheter, lage prognoser, klassifisere informasjon eller gi anbefalinger basert på tidligere data.
Denne typen KI har vært i bruk lenge, ofte uten at vi tenker over at det er KI. Søppelpostfilteret i e-posten, bildealbumet som gjenkjenner ansikter og anbefalingene i en strømmetjeneste er alle eksempler.
Prediktiv KI møter ansatte oftest som en innebygd del av andre digitale systemer, heller enn som en KI-tjeneste de selv velger å bruke. Et system kan for eksempel bruke historiske og aggregerte data til å støtte ressursplanlegging eller analysere energibruken i et bygg.
Prediktiv KI lager altså vanligvis ikke tekst slik ChatGPT gjør. Den forsøker å finne mønstre og beregne hva som er mest sannsynlig.
Agentisk KI – kan utføre oppgaver
Agentisk KI tar teknologien ett skritt videre. Her brukes KI ikke bare til å foreslå hva som bør gjøres – systemet får også tilgang til andre digitale verktøy og kan utføre handlinger.
En KI-assistent kan for eksempel få beskjed om:
«Finn et tidspunkt hvor alle kan delta, opprett møtet og send invitasjonen.»
For å løse oppgaven må KI-en tolke instruksjonen, undersøke kalendere og gjennomføre handlinger i andre systemer.
Etter hvert som slike løsninger tas i bruk, kan de blant annet brukes til å finne informasjon på tvers av systemer, utføre rutineoppgaver, registrere eller flytte informasjon, bestille og booke, følge opp arbeidsprosesser og lage dokumenter og sende dem videre. Det kan gi store muligheter for å redusere manuelt administrativt arbeid.
Samtidig øker risikoen når KI får mulighet til å gjøre noe på våre vegne. Hvis systemet misforstår en instruksjon, blir konsekvensene større enn når KI bare lager et tekstforslag. Derfor krever slike løsninger tydelige rammer, kontroll og avklaringer om hvem som har ansvaret for det som blir gjort.
Start med problemet og ikke teknologien
Det er lett å bli opptatt av alt KI kan gjøre. Et bedre utgangspunkt er å spørre: hva er det vi ønsker å løse?
Tar det lang tid å lage førsteutkast til informasjon til foreldrene, kan KI kanskje hjelpe. Ønsker personalet flere perspektiver i refleksjonsarbeidet, kan KI kanskje være en samtalepartner. Løses en oppgave allerede raskt og godt uten KI, er det ikke sikkert KI tilfører noe.
Målet bør ikke være å bruke KI mest mulig, men å bruke teknologien der den faktisk gjør arbeidet enklere eller bedre.
Slik kan KI være en støtte i barnehagehverdagen
Av de tre gruppene over er det først og fremst generativ KI de fleste barnehager selv vil ta i bruk i dag. Det betyr ikke at KI skal overta oppgavene til styreren, den pedagogiske lederen eller andre ansatte. Verdien ligger oftest i at teknologien kan hjelpe med deler av en oppgave.
Bruk KI til å lage et førsteutkast
En av styrkene til generativ KI er at den raskt kan lage et utgangspunkt. I stedet for å starte med et tomt dokument kan du be om et forslag til:
agenda til et personalmøte
spørsmål til refleksjon i personalgruppen
disposisjon til en årsplan
tekst til en ukesplan
en pedagogisk aktivitet
Deretter vurderer og bearbeider du forslaget selv. Det er ofte her KI sparer mest tid og ikke ved å gjøre hele jobben, men ved å hjelpe deg i gang.
Hjelp til å bearbeide tekst
KI fungerer også godt som skriveassistent. Du kan for eksempel be om å gjøre en tekst kortere, skrive den i et enklere språk, gjøre tonen varmere eller mer formell, strukturere en rotete tekst, lage overskrifter, trekke ut hovedpunktene eller foreslå flere alternative formuleringer.
Den faglige vurderingen av teksten må fortsatt gjøres av deg.
Støtte til idé- og refleksjonsarbeid
KI kan være nyttig når målet ikke er å få ett riktig svar, men å få flere perspektiver. En pedagogisk leder kan bruke KI til å lage refleksjonsspørsmål rundt et faglig tema, eller få forslag til hvordan en aktivitet kan tilpasses ulike aldersgrupper.
Det er ofte mer nyttig å spørre «hvilke spørsmål bør vi diskutere i personalgruppen?» enn «hva er riktig løsning?». KI blir dermed en samtalepartner i det faglige arbeidet.
Hva med barna?
Denne artikkelen handler om ansattes eget arbeid. Men KI berører også det pedagogiske arbeidet med barna, og barn møter teknologien både hjemme og i barnehagen.
Rammeplanen slår fast at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring, og at personalet skal være aktive sammen med barna ved bruk av digitale verktøy. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte. Personalet skal utøve digital dømmekraft når det gjelder informasjonssøk, ha et bevisst forhold til opphavsrett og kildekritikk og ivareta barnas personvern.
Det gjelder også når KI er involvert. Skal KI-tjenester brukes sammen med barna, bør det være et bevisst pedagogisk valg og ikke noe som skjer tilfeldig, og barnehagen bør ha avklart hvilke tjenester som kan brukes.
Når bør du ikke stole på KI?
At en KI-tjeneste gir et tydelig og godt formulert svar, betyr ikke at svaret er riktig. Dette er særlig viktig når KI brukes i en profesjonell sammenheng.
KI kan gi feil informasjon
Generativ KI kan finne på fakta, kilder og forklaringer som ikke stemmer. Opplysninger som skal brukes som grunnlag for viktige beslutninger, må derfor kontrolleres mot pålitelige kilder.
KI kjenner ikke barna slik du gjør
En KI-tjeneste kjenner ikke barnet, barnegruppen eller barnehagens situasjon. Den kan gi generelle forslag, men kan ikke erstatte den pedagogiske vurderingen som bygger på kunnskap om barnet, relasjonene og konteksten. KI kan støtte faglig arbeid, men skal ikke overta det profesjonelle skjønnet.
Vær forsiktig med personopplysninger
Ikke legg inn opplysninger om barn, foreldre eller ansatte i en KI-tjeneste uten at barnehagen har avklart at tjenesten kan brukes til dette.
Her handler det ikke bare om hvilken tjeneste du bruker, men om hvilke rammer barnehagen har rundt bruken. Den samme tjenesten kan være uforsvarlig i en privat gratisversjon, men mulig å bruke gjennom en avtale barnehagen har inngått og fordi barnehagen da har en databehandleravtale og et grunnlag for behandlingen. Også med en slik avtale må barnehagen vurdere hvilke opplysninger som kan legges inn.
Det tryggeste utgangspunktet er å beskrive situasjoner generelt. Merk at det ikke er nok å utelate navnet: i en liten barnehage kan alder, avdeling og en konkret hendelse gjøre barnet gjenkjennelig, og da er det fortsatt personopplysninger. I stedet for å skrive om et konkret barn kan du spørre:
«Hvilke pedagogiske aktiviteter kan passe for en gruppe fireåringer som arbeider med vennskap og inkludering?»
KI kan gjenspeile skjevheter
KI-systemer er utviklet ved hjelp av store mengder data, og innholdet i disse dataene påvirker svarene systemet gir. Språk, kultur, stereotypier og skjevheter i datagrunnlaget kan komme til uttrykk i resultatene. Det gjør menneskelig vurdering særlig viktig når KI brukes i arbeid som handler om mennesker.
Vær åpen om bruken
Barnehagen bør ha en felles holdning til når det er naturlig å opplyse om at KI er brukt, for eksempel i informasjon til foreldre. Åpenhet bygger tillit og gjør det lettere å ta opp både muligheter og betenkeligheter i personalgruppen.
Vær også oppmerksom på opphavsrett, noe som rammeplanen uttrykkelig nevner. To ting er verdt å vite før KI-generert innhold havner i en årsplan eller på nettsidene: resultatet kan komme for tett på materiale, figurer eller varemerker som andre har rettigheter til, og tjenestens egne vilkår kan begrense hvordan innholdet kan brukes.
Slik kan du komme i gang
Vi anbefaler å gjennomføre nettkurset til PBL om KI i barnehagen. Her vil du få innføring av hva KI kan brukes til og hva som må være på plass før KI tas i bruk.
Gå til nettkurset
Ordforklaringer
Språkmodel
KI-modell som er utviklet ved hjelp av store mengder tekst, og som lager svar ved å beregne det neste ordet.
Generativ KI
KI som lager nytt innhold: tekst, bilder, lyd, video eller kode.
Prompt
Instruksjonen eller spørsmålet du gir KI-tjenesten. Jo tydeligere du beskriver oppgaven, mottakeren og formen, jo bedre blir svaret.
Hallusinasjon
Når KI lager innhold som virker troverdig, men som ikke har grunnlag i virkeligheten eller i kildene. Oppdiktede kilder, sitater og tall er typiske eksempler.
KI-agent
KI som ikke bare foreslår, men også utfører handlinger i andre systemer. Kalles også KI-assistent.
Treningsdata
Dataene modellen er utviklet ved hjelp av. Skjevheter her kan komme til uttrykk i svarene.