Tilskuddsordninger for barnehager

Myndighetene har innført et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole som fases inn i 2025–2026. Målet er å gi ansatte bedre muligheter for kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet, styrke profesjonelle læringsfellesskap og gjøre barnehager til attraktive arbeidsplasser. Systemet skal være et supplement til eiers ansvar for kompetanse og kvalitet i barnehagen.

Systemet bygger på noen gjennomgående prinsipper: kompetanseutvikling skal være langsiktig og forutsigbar, ta utgangspunkt i lokale behov og ivareta medbestemmelse, være kunnskapsbasert, og bygge på likeverdige partnerskap mellom barnehager/eier og fagmiljø.

Hovedtiltakene i systemet – kort oversikt

Systemet består av seks hovedtiltak som skal ses i sammenheng:

Kollektiv kompetanseutvikling (tilskuddsordning) er det brede tiltaket som omfatter alle ansatte. De øvrige tiltakene retter seg mot bestemte grupper eller behov:

• Profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede barnehagelærere: støtte de to første årene i yrket.

• Videreutdanning: formell kompetanse (studiepoeng) ved universitet/høyskole eller fagskole. Fra 2026 samles ordninger og målgruppen utvides, med like vilkår for flere yrkesgrupper.

• Lederutvikling: nasjonale lederutdanninger videreføres og videreutvikles.

• Spesialiserte roller og funksjoner: roller som kan styrke fag- og kvalitetsutvikling (for eksempel veiledningsroller).

• Oppfølgingsordningen: støtte til kommuner med vedvarende svake resultater på opplæringsområdet.

Hva er tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling?

Tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole (gjelder fra 12. januar 2026) skal styrke profesjonelle læringsfellesskap i og mellom barnehager, basert på lokale behov. Midlene skal brukes til kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og tiltakene skal planlegges og gjennomføres i:

• partnerskap med universitet/høyskole (hovedmodellen), eller

• samarbeid med fagskole eller andre relevante kompetansemiljø.

Ordningen skal bidra til praksisendring og kvalitetsutvikling – ikke bare kursdeltakelse. Kompetanseutvikling kan være tverrfaglig og kan også omfatte «laget rundt barnet» der det er relevant.

Hvem gjelder ordningen for – og hvem kan få tilskudd?

Målgruppen er barnehagelærere, ledere og andre ansatte i offentlige og private barnehager (i tillegg til flere grupper i grunnskole/SFO, PP-tjeneste, kulturskole og andre relevante tjenester i kommunen).

Tilskuddsmottakere kan være kommuner og private barnehager (og flere aktører i ordningen, som universitet/høyskole og fagskole). Statsforvalteren forvalter ordningen i fylket.

Hvordan henger kollektiv kompetanseutvikling sammen med de andre tiltakene?

Kollektiv kompetanseutvikling fungerer best når den kobles til barnehagens helhetlige plan for kompetanse og kvalitet:

• Nye barnehagelærere som får god profesjonsfaglig veiledning, blir raskere trygge deltakere i barnehagens profesjonelle fellesskap.

• Videreutdanning kan gi spisskompetanse til ansatte som igjen kan drive faglig utvikling i personalgruppen (og bidra inn i kollektive tiltak).

• Lederutvikling styrker barnehagens evne til å lede utviklingsarbeid, sikre involvering, og følge opp tiltak over tid.

• Spesialiserte roller kan bidra til varig forankring, intern veiledning og kontinuitet når et samarbeid med fagmiljø avsluttes.

Praktisk veileder – slik går dere frem

1) Start i barnehagen: Finn behovet sammen med ansatte

Ordningen forutsetter at kompetansetiltakene bygger på en lokal behovsvurdering, og at ansatte involveres i vurderingen. Et godt utgangspunkt er:

• Hva ønsker vi å forbedre i praksis for barna?

• Hva trenger vi mer kompetanse på for å lykkes?

• Hvilke deler av personalgruppen bør delta for at endringen skal bli varig?

Tips: Knytt behovet til barnehagens eksisterende planer (årsplan/utviklingsplan) og systematisk kvalitetsarbeid.

2) Avklar eierrollen tidlig

Det er eier (kommune eller privat eier) som utarbeider og sender inn behovsmelding. For private barnehager betyr dette at styrer bør gå i tett dialog med eier/forvaltning om:

• hvordan behovene samles fra barnehagene

• om det sendes én felles behovsmelding for flere barnehager

• intern frist og hvem som har ansvar for hva

3) Finn riktig fagmiljø og avtal samarbeid

Tiltak skal planlegges og gjennomføres i partnerskap/samarbeid med fagmiljø. Diskuter tidlig:

• mål og ønsket praksisendring

• hvordan dere vil jobbe underveis (samlinger, veiledning, prøving i praksis)

• hvem som bidrar med hva (fagmiljøets bidrag og barnehagens/eiers egeninnsats)

4) Behovsmelding: Hva må beskrives?

Behovsmeldingen skal minst inneholde:

• behovsvurdering (hva er utviklingsbehovet?)

• plan for arbeidet i partnerskapet/samarbeidet (hva skal gjøres, hvordan og når?)

• beskrivelse av eiers egeninnsats

Det er adgang til å bruke en begrenset del av midlene til koordinatorfunksjon.

5) Regional prioritering og tildeling

Statsforvalteren:

• etablerer samarbeidsforum i fylket

• kunngjør ordningen med frister og rammer

• mottar behovsmeldinger og lager forslag til fordeling

• fatter vedtak og utbetaler tilskudd

Midlene skal være fordelt innen 15. april. Statsforvalteren fastsetter øvrige frister ved årlig kunngjøring.

6) Gjennomføring og rapportering

Tiltakene skal gjennomføres i tråd med planene. Mottakere av tilskudd rapporterer årlig om:

• hvilke tiltak som er gjennomført

• hvordan midlene er brukt

• vurdering av måloppnåelse (for eksempel om tiltak har bidratt til planlagt praksisendring og styrket læringsfellesskapet)

Referanser

• System for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole (regjeringen.no)

• Forskrift om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole

• Endringer i ordningene for kompetanseutvikling fra 2026