Ofte stilte spørsmål om mekling
Her får du svar på noen av de mest vanlige spørsmålene i forbindelse med mekling.
Hvor sannsynlig er det at det blir streik i PBLs tariffområde høsten 2026?
Hovedoppgjøret er gått til mekling hos Riksmekleren 28. og 29. september. Der er det to mulige utfall: Enighet ved mekling eller streik. Før meklingen er det umulig å si noe om sannsynligheter for enten det ene eller det andre utfallet.
PBL har ikke noe ønske om at tusenvis av familier og barn blir rammet av en streik. Men så lenge en uforbeholden innfrielse av alle krav vil koste medlemsbarnehagene et milliardbeløp og sende gode barnehager utfor stupet, må partene finne alternative løsninger.
Vil medlemsbarnehagene bli holdt løpende orientert om utviklingen i meklingen?
Nei, det er en grunnleggende forutsetning for mekling hos Riksmekleren at det som skjer i meklingsrommet behandles fortrolig.
I praksis betyr dette at partene normalt ikke offentliggjør detaljer om konkrete tilbud og mottilbud, interne vurderinger og strategier, eller hva partene har sagt under meklingen.
Vil alle barnehagene i PBLs tariffområde bli rammet dersom det blir streik?
Det er fagforeningene som avgjør hvor mange ansatte og hvilke barnehager som skal tas ut ved en eventuell konflikt.
Dette gjør fagforeningene gjennom å varsle plassfratredelse. Fristen for å levere varsel om plassfratredelse er fire dager.
Foran meklingen i 2022 ble det varslet plassfratredelse for om lag 1.000 ansatte i 112 barnehager. Streiken ble senere trappet opp flere ganger, da etter nye varsler om plassfratredelser med fire dagers frist.
På det meste var 3.700 ansatte i 305 PBL-barnehager tatt ut i streik under konflikten høsten 2022.
Når kan det tidligst bli streik i PBL-barnehagene?
Meklingen hos Riksmekleren starter mandag 28. september klokken 10.00 og har meklingsfrist ved midnatt natt til onsdag. Dersom det ikke blir enighet i meklingen, vil det tidligst kunne bli streik fra og med onsdag 30. September.
Er det riktig at PBL midlertidig vil sette ned pensjonssparingen som de barnehageansatte har i hybridordningen?
PBL er opptatt av at ansatte – så langt som overhodet mulig – skjermes fra konsekvensene av regjeringens manglende oppfølging av stortingsvedtak om dekning av pensjonsutgifter.
Til tross for den offentlige underfinansieringen har vi derfor tilbudt de ansatte en lønnsvekst i tråd med frontfaget. Dette sikrer at alle ansatte i PBLs tariffområde har minst like høye minstelønnssatser som barnehageansatte i tariffområdet til KS.
For at dette skal være forsvarlig, har vi foreslått en midlertidig reduksjon i sparesats, som reverseres og som de ansatte eventuelt får et økonomisk oppgjør for, når barnehagene har fått reell dekning av kostnadene til AFP i Fellesordningen gjennom tilskudd.
Ettersom PBLs hybridpensjon – samlet sett – gir de ansatte svært gode ytelser og minst like gode ytelser som offentlig tjenestepensjon, vil ansatte i PBLs tariffområde ikke tape en krone på å ha PBLs ordninger sammenlignet med ordningene i det offentlige.
Hva vil det koste medlemsbarnehagene å innfri fagforeningenes krav?
Først av alt: PBL står side ved side med fagforeningenes i ønsket om likeverdige pensjonsordninger for alle ansatte i alle barnehager. Dette er også samlet sett på plass.
Men så har vi en utfordring med ny AFP for noe over 1.400 ansatte i kullene 1968-1970. Disse vil i utgangspunktet ikke ha nok lang opptjeningstid til å få AFP gjennom Fellesordningen. Og disse skal vi også finne en løsning for.
PBL og fagforeningene ble i mellomoppgjøret i fjor enige om at disse årskullene skal sikres AFP gjennom såkalt medregning (kjøp av rettigheter) – forutsatt at Stortingets enighet om å finansiere dette, blir fulgt opp i statsbudsjettet:
I hovedforhandlingen om årets oppgjør, la fagforeningene lagt frem krav om kjøp av rettigheter i Fellesordningen for AFP. Engangskostnaden for dette er på litt over en milliard kroner for PBL-barnehagene samlet.
PBL kan innfri kravet på dagen dersom regjeringen følger opp Stortingets gjentatte vedtak om retten til dekning av dokumenterte pensjonsutgifter. Men regjeringen har til nå vist liten vilje til å følge opp barnehageforliket og stortingsvedtakene på dette feltet. Derfor ville det vært uansvarlig med en uforbeholden innfrielse av kravet.
En milliard kroner til AFP-rettigheter for kullene 1968-1970 kommer på toppen av disse kostnadene som barnehagene i PBLs tariffområde tar i 2026:
365 millioner kroner for lønnsvekst på nivå med frontfaget og offentlig sektor.
270 millioner kroner for ny AFP for kullene fra og med 1971.
Hvorfor mener PBL det vil være uansvarlig å innfri kravene?
Private barnehager har over tid blitt sultefôret av det offentlige, blant annet gjennom målrettede vedtak for å svekke økonomien i sektoren.
Kravene som førte til bruddet i hovedforhandlingene, ville – i gjennomsnitt – gitt barnehagene økte kostnader på litt over en million kroner i 2026 – ny AFP medregnet.
Til sammenligning hadde private barnehager i 2024 et gjennomsnittlig årsresultat på 128.000 kroner.
Hvert av de siste fire årene har fire av ti barnehager gått med underskudd. Det innebærer at veldig mange barnehager ikke har egenkapital til å bære en stor engangskostnad.
Hadde regjeringen fulgt opp stortingsvedtakene om dekning av pensjonsutgifter i private barnehager, ville problemet imidlertid vært løst. Og barnehageansatte ville fått likeverdige lønns- og pensjonsordninger uavhengig av hvilken logo arbeidsgiver har på døra.
Er det riktig, slik fagforeningene hevder, at PBL i mellomoppgjøret i fjor lovte å sikre årskullene 1968, 1969 og 1970 livsvarig pensjon tilsvarende senere årskull?
Svar: PBL har en helt klar ambisjon om dette, men i protokollen fra mellomoppgjøret 2025 tar PBL og fagforeningene tydelig forbehold om at dette må finansieres av det offentlige:
«Partene viser til Stortingets behandling av ny barnehagelov, og konstaterer at medregning finansieres av søknadsordning for midlertidig forhøyede kostnader. Dersom søknadsordningen for midlertidige forhøyede kostnader ikke dekker kostnader til overgangsordninger ved innføring av AFP, skal partene forhandle om annen løsning.»
Den sittende regjeringen har konsekvent unnlatt å følge opp Stortingets enighet om dekning av pensjonsutgifter for private barnehager. Derfor vil det være totalt uansvarlig av PBL å forplikte medlemsbarnehagene til disse utgiftene før finansieringen er på plass.
Hvorfor skal staten betale for pensjonsordningene til private barnehager?
Private barnehagen er en del av de offentlige velferdstjenestene og har etter loven krav på å bli økonomisk likebehandlet med kommunale barnehager. Og kommunale barnehager får alltid sine pensjonskostnader dekket av det offentlige.
Andre private virksomheter må selv sørge for at de har inntekter nok til å dekke sine pensjonsordninger. Men private barnehager skiller seg fra alle andre private virksomheter på helt grunnleggende områder:
De kan ikke påvirke egne inntekter. For det første kan de ikke ta inn flere barn enn det de har godkjenning for. Og de er bundet av en stortingsvedtatt makspris på foreldrebetaling.
De kan i begrenset grad påvirke egne kostnader. Det er lovfestede krav til hvor mange ansatte og barnehagelærere en barnehage skal ha og hva slags pedagogisk tilbud som skal gis. Sektoren kjennetegnes også av likeverdige lønns- og pensjonsvilkår, på tvers av de ulike tariffområdene, og dette er noe PBL verdsetter og ønsker å dyrke videre.