Ny avklaring fra regjeringen: Ingen dekning av nye AFP-kostnader i 2026

Etter å ha tatt saken opp gjentatte ganger, senest i et møte med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet 18. august, har PBL fått et endelig svar fra departementet om hvordan søknadsordningen for pensjonstilskudd skal praktiseres i 2026.

Svaret – som er datert 14. september – innebærer at PBL-barnehagene ikke vil kunne søke om å få dekket de nye AFP-kostnadene gjennom søknadsordningen i 2026.

– Regjeringens avklaring betyr i praksis at barnehagene selv må finansiere AFP-regningen i 2026. Dette skjer til tross for barnehageforliket, ytterligere vedtak i Stortinget og en uttrykkelig bestilling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.

Får siste faktura først i 2027

I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett (RNB) vedtok Stortinget – etter initiativ fra Senterpartiet – at varige økte AFP-utgifter i private barnehager skulle inngå i grunnlaget for økt tilskudd gjennom søknadsordningen allerede i 2026. Slik lyder enigheten i RNB (utdrag):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at varige økte utgifter private barnehager har knyttet til AFP i 2026 er del av grunnlaget man kan få økt tilskudd til gjennom søknadsordningen allerede i 2026, begrenset til nytt tak på søknadsordningen på 16 prosent.

Private barnehager som i 2026 har innført avtalefestet pensjon (AFP) med varige økte utgifter, omfattes av søknadsordningen etter § 4a. i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager.»

Problemet er at PBL-barnehagene ikke mottar den fjerde og siste pensjonsfakturaen for 2026 før rundt februar 2027. Først da har barnehagene full oversikt over kostnadene og dokumentasjonen som kreves for å søke.

PBL har derfor – overfor departementet og politisk ledelse – foreslått at kommunene skal kunne behandle søknader med utgangspunkt i prognoser for de siste pensjonsfakturaene. En slik løsning kunne gitt barnehagene ekstra pensjonstilskudd allerede i 2026, med en etterfølgende avregning når de samlede og faktiske kostnadene var kjent.

Dette forslaget blir ikke fulgt opp av departementet.

Departementet viser i sitt brev blant annet til at en slik ordning vil kreve at kommunene behandler søknadene i to omganger, og at dette vil bli administrativt ressurskrevende. Det er heller ikke realistisk å endre forskriften tidsnok til behandlingen av søknadene for 2026, mener departementet.

– Regjeringen bruker administrative hensyn som begrunnelse for ikke å oppfylle den klare politiske intensjonen. Resultatet er at belastningen og risikoen skyves over på barnehager som allerede står i en svært krevende økonomisk situasjon. Vi kan ikke slå oss til ro med dette, og det antar vi at flertallet bak de vedtakene på Stortinget heller ikke vil gjøre, sier Schjelderup.

Nær 300 millioner kroner mangler

PBL innførte livsvarig AFP fra 2026 som en del av tariffoppgjøret i 2025. Ordningen omfatter om lag 29.000 ansatte i PBLs tariffområde.

De varige AFP-kostnadene for ansatte født etter 1970 utgjør i underkant av 300 millioner kroner i 2026. Per i dag er ikke disse kostnadene finansiert gjennom offentlige tilskudd.

– PBL innførte AFP som en følge av løftene i barnehageforliket om reell finansiering. Når pengene likevel uteblir i 2026, øker likviditetsproblemene dramatisk for medlemsbarnehagene. For noen tilbud kan dette få svært alvorlige konsekvenser, sier Schjelderup.

Det kommer i tillegg et finansieringsbehov på mer enn én milliard kroner for å sikre likeverdig behandling av ansatte født i 1968, 1969 og 1970. Disse ekstraordinære innføringskostnadene skal regjeringen komme tilbake til i statsbudsjettet for 2027.

Kommunene kan frivillig bruke prognoser

Selv om departementet ikke vil pålegge kommunene å behandle søknader på grunnlag av prognoser, åpner departementet – i brevet til PBL – for at den enkelte barnehage og kommunen frivillig kan bli enige om en slik løsning.

Departementet vil nå presisere denne muligheten i veiledningen på Lovdata.

Dette gir kommunene anledning til å bidra til tidligere behandling og utbetaling. Barnehagene har imidlertid ingen rett til å kreve at kommunen benytter prognoser, og praksisen kan derfor bli forskjellig fra kommune til kommune.

PBL anbefaler medlemsbarnehager som forventer å oppfylle vilkårene i søknadsordningen, å kontakte kommunen så tidlig som mulig og be om en skriftlig avklaring på om kommunen vil godta prognoser for de siste pensjonsfakturaene.

PBL vil komme tilbake med nærmere informasjon og støtte vedrørende dette.

– Stortingets vedtak gir ingen reell finansiering

PBL har informert medlemmene i Stortingets utdannings- og forskningskomité om departementets avklaring og konsekvensene for de private barnehagene.

– Erfaringen så langt er at Stortingets vedtak ikke medfører reell finansiering. Politikerne har vedtatt at kostnadene skal dekkes, og kommunene ble i revidert nasjonalbudsjett for 2026 tilført om lag 100 millioner kroner ekstra til formålet. Likevel sitter barnehagene igjen med hele regningen. Det er nesten ikke til å tro, og dette kan verken PBL eller medlemsbarnehagene slå seg til ro med, sier Schjelderup.

PBL vil fortsette arbeidet overfor regjeringen og Stortinget for å sikre at dokumenterte pensjonskostnader i private barnehager blir dekket fullt ut og til rett tid.

Les Kunnskapsdepartementets brev til PBL her.