Han tar sterk avstand fra påstander som ledelsen i fagforeningene i barnehagesektoren kommer med i forkant av meklingen i PBL-oppgjøret.
– Jeg forventer at alle parter opptrer voksent og redelig i meklingen og at vi forholder oss saklig til uenigheten om årets hovedoppgjør, sier Schjelderup.
Enorm engangskostnad
Det ble brudd da partene i PBL-området 30. august møttes til forhandlinger om hovedoppgjøret 2022.
En vesentlig grunn til bruddet var at arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta krevde at PBL skal avvikle egen AFP-ordning og melde alle barnehagene i tariffområdet inn i Fellesordningen for privat AFP fra og med 1. januar 2023.
En slik innmelding vil ha en engangskostnad på mer enn 1,4 milliarder kroner. Og både fremtidig kostnadsbilde og fremtidig innhold i ordningen er uavklart ettersom forhandlingene om AFP i privat sektor er kommet langt på overtid og ennå ikke avsluttet.
Både i etterkant av bruddet og nå i forkant av meklingen hos Riksmekleren fredag 14. oktober, har fagforeningene hevdet at PBL ved å si nei til Fellesordningen nå, går fra et tidligere løfte.
– Dette er selvfølgelig ikke tilfelle. Det finnes ikke noe slikt løfte i protokollene fra tidligere års forhandlinger, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Dette sier protokollen fra 2019
Da partene i 2019 ble enige om innføringen av Barnehagepensjon, skrev partene følgende om fremtidig AFP:
«AFP i privat sektor er under utredning, og skal forhandles om i 2020. Partene er enige om å avklare AFP-spørsmålet når AFP-partene i privat sektor har avtalt framtidig løsning. «Barnehagepensjon» viderefører derfor inntil videre dagens tidligpensjonsordning. Partene er enige om at alle ansatte skal sikres AFP. Også nyansatte etter 1.1.2020 skal ha rett til AFP. Partene er videre enige om at iverksettelse av ny AFP-ordning tidligst vil skje fra 2022.»
I tillegg var partene enige om følgende:
«Det er også et felles mål at partene fra 1. januar 2023 skal innføre en ny AFP-ordning. I forhandlingene skal det tas hensyn både til samlet kostnadsramme for AFP og pensjon, og til den måte partene velger å organisere overgang fra gammel til ny AFP.»
Protokollene fra 2020 og 2021
I protokollen fra oppgjøret i 2020 skrev partene:
«Det nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere og foreslå ulike måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL-området, herunder kostnadsrammer, avvikling av gammel ordning, gjennomgang av innfasing for å sikre at enkeltgrupper ivaretas og kompensasjon med nye beregninger som inkluderer virkningen av privat AFP (jfr protokoll fra 2019). Arbeidet skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022 med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023, jfr. protokoll av 26. august 2019.»
I protokollen fra oppgjøret i 2021 ble spørsmålet fulgt opp på denne måten:
«PSU AFP skal innen 01.04.22 framlegge sin rapport som grunnlag for videre forhandlinger. Mandatet er beskrevet i protokoll fra hovedoppgjøret 2020, og utvalget skal foreslå måter å gjennomføre overgang til ny AFP-ordning i PBL-området. Rapporten skal danne grunnlaget for forhandlingene i hovedoppgjøret i 2022, med sikte på å innføre privat AFP senest 1. januar 2023.»
Peker ut en retning
Jørn-Tommy Schjelderup er tydelig på at ingenting i protokollene underbygger at PBL har gitt noe løfte om å gå inn i Fellesordningen fra 2023.
– Det er helt vanlig i slike forhandlinger at partene peker ut en retning for det videre arbeidet, men at vi blir nødt til å justere kursen underveis. Slik rammevilkårene er i barnehagesektoren, og med den kostnaden et slikt grep vil ha, vil det ødelegge den siste rest av økonomisk bærekraft å melde alle barnehagene i PBLs tariffområde inn i Fellesordningen. Det vil være kroken på døra for veldig mange gode barnehager og gode arbeidsplasser, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Fullt ut konkurransedyktig
Han er tydelig på at PBLs pensjonsordninger i sum er fullt ut konkurransedyktige med andre ordninger innenfor offentlig og privat barnehagesektor.
Samtidig understreker han at PBL ikke anser seg ferdig med å få på plass alle brikkene i det svært omfattende pensjonspuslespillet.
– Dette skal vi få til, men ikke ved å knekke ryggen til hele sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
