Samarbeid med foreldre ved bekymringsmelding

Som et grunnleggende prinsipp skal barnehagen alltid snakke med foreldrene når barn har utfordringer og problemer. Dersom barnets vansker knyttes til en utfordrende omsorgssituasjon som vedvarer og som går utover barnets fungering og utvikling, bør barnevernstjenesten kobles inn. Barnehagen har plikt til å sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten hvis vilkårene for meldeplikt er til stede (Emilsen, 2020). Foreldre er ikke nødvendigvis enige i avgjørelsen, men de skal underrettes om at melding sendes, med unntak der det er en grunnet mistanke om vold og seksuelle overgrep.

I samtale med foreldrene ved bekymringsmelding er det viktig å fremme at dette gjøres for barnets beste. Fremtidshåpet må tydeliggjøres (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og stress, 2018). Foreldre kan bli opprørt, sint og redd i møte med en bekymringsmelding, og det kan være utfordrende for barnehagens ansatte å håndtere sterke følelser fra foreldrene. Den ansatte, som er den profesjonelle part i samarbeidet, må forvente at foreldre kan opptre irrasjonelt når sterke følelser er involvert (Drugli & Onsøien, 2010). Når det oppstår sterke emosjonelle reaksjoner fra foreldre, må den ansatte tilpasse samtalen videre med fokus på å støtte og roe foreldre.

Foreldre reagerer ulikt, og noen har vage reaksjoner, som for eksempel at de blir tause. Stillhet i samtalen med foreldre opplever mange barnehageansatte som ubehagelig. Taushet kan bety at foreldrene trenger tid til å tenke. Får foreldrene tid, kan det være at de kommer med spørsmål som oppleves viktig for dem. Ikke forstyrr stillheten med spørsmål eller smalltalk for å døyve tausheten og ubehaget en selv opplever. Taushet kan på den andre siden være uttrykk for sinne eller en tomhet, at foreldrene ikke har noe de ønsker å komme med. (Drugli & Onsøien). Gi dem tiden de trenger.

Selv om foreldre blir sinte ved melding til barnevernet er det viktig at barnehageansatte tar ansvar for å fortsette å samarbeide med foreldrene. I noen tilfeller kan informasjon til foreldre om barnevernet føre til forståelse og trygghet. Derfor er det viktig å vise til at dette er for å hjelpe både barnet, barnehagen og foreldrene. Hjelpetiltak som det er viktig å informere om er råd og veiledning, støttekontakt og avlastning. I spesielt alvorlige tilfeller der det er mistanke om vold og seksuelle overgrep skal ikke bekymringen deles med foreldrene, med hensyn til barnets beste og for å sikre at bevis ikke blir tilintetgjort.

Når foreldre ikke vil samarbeide med barnehagen

Noen ganger ønsker ikke foreldrene å snakke med barnehagen, og de opplever samtalene som unødvendig og påtrengende. Å møte disse foreldrene kan skape stor usikkerhet hos den ansatte. Det kan være at foreldrene yter motstand mot barnehagen i slike situasjoner. Foreldre som yter motstand forteller sjelden om problemer de opplever med barnet hjemme, eller utfordringer de selv står i. Den ansatte må jobbe svært langsomt og målrettet, og være forberedt på kritikk og kommentarer fra foreldrene, uten å ta disse personlig.

For å få foreldre som ikke ønsker å snakke med barnehagen i tale, anbefales det å formidle til foreldre på en hyggelig og imøtekommende måte, at barnehagen ønsker mere samarbeid og kommunikasjon med hjemmet om barnet, og tilby et møte med foreldrene. Det blir viktig at barnehagen møter foreldre på en støttende måte. Dette kan det føre til at foreldre åpner seg, og ønsker å dele mer. Et godt tips kan være å lytte, tåle stillhet, og eventuelt gjenta utsagn eller kommunisere høyt om det du opplever, som for eksempel foreldres forsiktighet i møte med barnehagen: : «Jeg opplever at dere er veldig stille – er det noe jeg kan gjøre for dere «?” Om foreldre åpner seg, kan enkel dialog kanskje utdype foreldrenes erfaringer:

. «Syns du det? Hva kunne vi gjort annerledes slik at det hadde blitt bedre for deg?»»

Dersom du treffer med dine spørsmål, kan det føre til at forelderene åpner seg og utdyper mer (Drugli & Onsøien, 2010).

Det er viktig at barnehagen tar ansvaret i relasjonen med disse foreldrene. Barnehagen må aldri gi opp å få til et godt foreldresamarbeid. Det er ikke alle som er vant til å snakke om følelser, utfordringer eller personlige ting. Det kan oppleves som både truende og vanskelig. De ansatte i barnehagen må fortsette å søke kontakt. Fortell om de morsomme oppdagelsene barnet har gjort. Om den herlige latteren ned sklia og om gode øyeblikk i relasjoner til andre barn. Trekk frem de positive tingene om barnet og spør foreldrene om dette er noe de kjenner igjen fra situasjoner hjemme.