Å være vitne til vold

Å være vitne til vold 

Belastningen barn opplever ved å være vitne til vold mot og fra omsorgspersoner, kan være like skadelig som om volden var rettet direkte mot barnet. Barn som er vitne til vold lever med konsekvenser av volden på ulike vis. Omsorgspersonene kan være preget både på grunn av fysiske skader og psykiske konsekvenser av volden, og det kan medføre at de ikke makter å være gode omsorgspersoner for barnet. Hjemmet kan bli kaotisk, og gjenstander kan bli ødelagt. Volden kan isolere både barn og voksne fra omverden og hindre tilgang til sosiale arenaer. 

Når barn er vitne til vold, kan de være vitne til svært dramatiske episoder. Mange av dem kjenner på redsel, avmakt og sinne. Sinnet kan være rettet mot voldsutøver, men også mot den som utsettes for vold, fordi den ikke klarer å beskytte seg, ta igjen, komme seg bort. De kan bli sinte på seg selv fordi de ikke makter å gripe inn eller stoppe volden. De kan kjenne på dårlig samvittighet, skyld og skam. Barn som er vitne til vold, får ofte en aktiv rolle i situasjonen. De hamrer løs på en sint rygg, de drar i sterke armer, de går mellom, de roper «slutt» og «stopp», noen ringer etter hjelp, de plastrer, vasker, rydder og trøster. Barn kan både oppleve stolthet ved at de forsøkte å hjelpe, men også avmakt fordi de ikke klarte å stanse volden. 

Barn kan også bli vitner til vold ved at de hører, men ikke ser volden. Kanskje ligger de i senga si, har gjemt seg under den eller inni et skap, eller kanskje står de innelåst på et bad.  Felles for disse barna er at fantasien deres får fritt spillerom. Er det noe vi vet om barn, er det at fantasien ofte er mye mer dramatisk enn virkeligheten. Lyder, ord og stemmer kan skape bilder som er mye verre enn det som faktisk skjer. 

Felles for alle voldshandlinger som barn utsettes for er at handlingene preger barn, det skaper utrygghet og kan gi psykiske og fysiske helseutfordringer gjennom hele livet.