Ulike former for vold

Fysisk vold

Fysisk vold er ulike fysiske handlinger som skader, smerter, skremmer eller krenker barnet. Dette kan være dytting, klapsing, smekking, slag, spark, klyping, lugging, stikking, brenning, klipping og mye annet. Alvorlig fysisk vold er vold som har et alvorlig skadepotensial.  Fysisk vold kan forårsake sår, merker, hevelser og brudd. I aller verste fall kan fysisk vold forårsake død. 

Psykisk vold 

Uansett hvilken type vold et barn opplever, vil barnet samtidig oppleve psykisk vold. Barn kan også oppleve psykisk vold uten å oppleve andre voldsformer. Psykisk vold er når noen bruker ord, stemme eller handling for å skade, smerte, skremme eller krenke barnet. Dette kan være trusler, trakassering, neglisjering, mobbing, isolering, det å bli fratatt mat eller søvn, og det å bli tvunget til ulike handlinger. Det kan være blikk, kroppsspråk eller antydninger som skremmer, eller det kan være latterliggjøring. 

EKSEMPEL 

Hvem er barna som blir utsatt for vold og overgrep? Det finnes ingen fasit, ofte er de vanskelige å få øye på. Diskuter gjerne dette eksempelet med kolleger.

Jeg møter deg hver dag på Tussetrollavdelinga. Du er vanskelig å se og vanskelig å huske. Du snakker lite og stille, du krangler aldri og krever ingenting. Om andre barn roper til deg eller de voksne er strenge, blir du alltid helt i fra deg. I samlingsstunda en dag er temaet «jeg er verdifull». Alle barna er ivrige og forteller hva de kan, hva de liker med seg selv, hva andre gir dem av gode tilbakemeldinger. Når det blir din tur, sier du stille: «Mamma sier hver dag at hun ønsker jeg aldri ble født». 

Seksuelle overgrep  

Seksuelle overgrep er alle uønskete handlinger av seksuell karakter. Dette kan være både fysiske, verbale og digitale handlinger. All seksuell omgang med barn under 14 år, regnes i straffeloven som voldtekt av barn, dette selv om det ikke er gjennomført samleie. Det spiller ingen rolle om barnet ytrer ønske om å delta i handlingene. Det er alltid et overgrep dersom noen involveres i seksuelle handlinger de ikke er modne for, forstår eller samtykker til. Det er ikke et krav at handlingen er forbundet med smerte, frykt eller tvang. Når det gjelder overgrep mot barn skal man være særlig oppmerksom på at alle disse faktorene kan være fraværende, og barnet kan ha følt lyst og nærhet og ha en opplevelse av å ha «vært med på» det som skjedde. Dette er like fullt overgrep. 

Omsorgssvikt 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir.no) definerer omsorgssvikt som «når barnet ikke får dekket fysiske, psykiske eller følelsesmessige behov, og barnet ikke får den omsorgen og beskyttelsen det trenger hjemme». Det er ulike grunner til at omsorgspersoner ikke ivaretar barnets behov. Omsorgssvikt kan også være aktive handlinger, som for eksempel å gi feil omsorg eller å utsette barnet for svik eller skadelige handlinger med vilje. Omsorgssvikt kan vise seg på flere måter. Det kan handle om å overse, ikke bry seg eller avvise barnet. Det kan også vise seg i ekstrem invadering i barnets liv. Det kan handle om å ikke sette barnets behov først, om å overse eller påføre barn egenskaper, eller manglende respekt og empati i møte med barnet. Det er også omsorgssvikt når barnet påføres skyld, skam og bekymringer som barn ikke skal ha. Omsorgssvikt setter barns helse og utvikling i fare og fører noen ganger til alvorlige skader. Et annet ord for omsorgssvikt er neglekt. Emosjonell neglekt handler om at omsorgspersoner ikke responderer på barnets behov på en måte som gir barnet trygghet, nærhet og bekreftelse.