Samarbeid med hjemmet ved bekymringer

Mange bekymringer rundt barns fungering og foreldrenes omsorg gir ikke i seg selv grunnlag for melding til barneverntjenesten. Disse bekymringene kan dreie seg om foreldre som er usikre i foreldrerollen, utrygghet i samspill med barna, samlivsbrudd som preges av konflikt eller foreldre som strever med å se barnas behov (Emilsen, 2020). I disse situasjonene kan ansatte veilede foreldrene for å styrke barnets fungering og omsorgssituasjon (Emilsen, 2020).

Hvordan reagerer barnet i ulike situasjoner? Hva fungerer når de voksne skal støtte barnet? I samarbeid med foreldre kan barnehagen kartlegge, diskutere og reflektere over hvordan voksne kan møte barnets ulike uttrykk med omsorg og forståelse.  Her er barnehageansatte i en god posisjon knyttet til de daglige møtene med foreldrene. Å etablere en tillitsrelasjon til foreldrene er grunnleggende. Særdeles viktig er det at barnehagen har observert barnets styrker, hva som bygger opp om barnets utvikling, og fokuserer på hva barnet mestrer og får til. Det samme gjelder for tilbakemelding til foreldre; der det blir viktig hva barnehagen konkret ser at foreldre bidrar til i å støtte barnets utvikling.

Konstruktive tilbakemeldinger vil kunne påvirke både barnet og foreldrene positivt. Det viser at du som fagperson ser barnet og foreldre og ønsker barnets beste, og kan skape tillit og gi et grunnlag for et videre samarbeid (Dalland & Knutsen, 2020).

Det må vises faglig trygghet når barnets styrker skal formidles, og på hvilken måte barnet kan trenge ekstra hjelp og støtte. Det handler om å anerkjenne foreldrene som de som kjenner barnet best. Hvordan ser de at barnet fungerer? Er det noe de er bekymret for? Hva ser de er til hjelp for barnet?  Å starte med at barnehagen anerkjenner, støtter og veileder foreldre på en positiv måte kan i mange tilfeller være tilstrekkelig. Det vil også gi barnehagen anledning til å danne seg et større bilde av barnets omsorgssituasjon, hvordan foreldrene ser barnet og hva foreldrene selv opplever som vanskelig. Samtidig er det viktig at barnehagen på en sensitiv måte gir tilbakemeldinger til foreldre om bekymringer de har, og hva foreldre og barnehagen kan gjøre felles for å støtte barnet videre. Spesielt viktig er det hvordan barnehagen møter foreldre fra andre kulturer, dersom det foreligger en bekymring. I noen kulturer kan det være mer aksept for fysisk avstraffelse som en del av hvordan barn oppdras. I en slik situasjon er det viktig med informasjon om at dette er straffbart i Norge, og å ha dialog med foreldre om hva annet kan de gjøre. Mange minoritetsforeldre er veldig redd for å ikke gjøre det godt nok, og informasjon og tett samarbeid er spesielt viktig å få til.