Intersosiale ferdigheter

Som nevnt i forrige leksjon, kan sosiale ferdigheter forstås i tre ulike ferdighetsområder: intrapersonlige ferdigheter, interpersonlige ferdigheter og oppgaveorienterte ferdigheter. 

I uenigheter og konflikter er det først og fremst de interpersonlige ferdighetene, og atferdsdimensjonen av disse, som blir utfordret hos hvert enkelt. Det oppstår et brudd i kommunikasjonen og samhandlingen mellom de ulike partene i en konflikt. 

I en pedagogisk virksomhet vil vi alltid se etter muligheten for læring i enhver situasjon. En mulig inngang for læring i en uenighet eller en konflikt kan være å se etter hvordan man kan styrke deltakernes interpersonlige atferdsferdigheter. Hva kan man legge til og bidra med for at samtaleferdighetene styrkes gjennom aktiv lytting, hevde egne meininger, kompromisse og forhandle, slik at kommunikasjonen gjenopptas?

Et moment det kan være nyttig å ha et blikk på, er hva atferd er et bilde av. Atferd er gjerne et uttrykk for følelser og tanker. Atferd som medfører kommunikasjonsbrudd, er det et uttrykk for manglende perspektivtaking? Eller er det svak empati og utfordring med å akseptere ulikhet?

Et annet perspektiv er om det man kan tenke er uhensiktsmessig atferd kan skyldes noe bakenforliggende. Havner man ofte i uenigheter og konflikter, kan det være et tegn på at også de intrapersonlige ferdighetene utfordres. Følelsesmessig gjennom impulskontroll, tankemessig gjennom selvbevissthet og atferdsmessig gjennom dårlig atferdsregulering. Det er ikke utenkelig at en eller flere av partene i en konflikt kan ha behov for å utvikle intrapersonlige ferdigheter, men skal vi begynne der?

I uenigheter og konflikter må vi se etter ubalanser i samspill først. Uenigheter og konflikter oppstår mellom flere parter, ikke alene. Derfor vil en tilnærming til interpersonlige atferdsferdigheter kunne hjelpe oss til å holde rett fokus: Å bidra til bedre samspill, læring og vekst. Framfor å fordele skyld.